GMK – Sangglede gjennom mer enn 80 år
Da Arthur Andersen, Joseph Tallaksen og Eugen Tuddnes innkalte til stiftelsesmøte av et nytt sangkor 10. oktober 1935, var de selvsagt spent på om det var noen interesse for et slikt initiativ på Grünerløkka. Men ni fremmøtte ga inspirasjon til å fortsette arbeidet.
Ved en konstituerende generalforsamling på Grünerløkka skole torsdagen etter dukket ytterligere 5 interesserte sangere opp, og dermed var Grünerløkkens Mannskor et faktum.
De henvendte seg først og fremst til de mange beboere av Grünerløkka, og etterhvert kom det til flere sangere, mye takket være en entusiastisk dirigent, operasangeren Ernst Michelsen. De fremsynte utviklet raskt et motto som lever i beste velgående i dag:
MED LOV SKAL VI KORET TRYGGE
MED SANG VIL VI ANDRE HYGGE
Helt fra starten var det sanggleden som skulle regjere i GMK. Ambisjonene var å utvikle kameratskap og hygge med utgangspunkt i ekte sangglede. Det var aldri snakk om å stille opp i konkurranser, men glede andre og hverandre med gladsang.
Dessuten ble virksomheten tuftet på klare lover som i hovedsak også gjelder den dag i dag. Under krigen opplevde koret sin storhetstid. Samhold og kameratskap var dengang viktige faktorer som trakk stadig nye medlemmer til GMK og da medlemstallet passerte 100 ble det inntaksstopp. Det er grunn til å nevne en spesiell hendelse fra krigens dager;
- Det var iskaldt i øvingslokalene i de kalde krigs-vintrene, og for i det hele tatt å kunne gjennomføre en øvelse måtte hver mann ha med seg en vedkubbe til fyr i ovnen, og slik ble det. Glade GMK-sangere stilte på øvelse med hver sin vedkubbe under frakken.
Etter krigen var det klart for ny innsats i sangens tjeneste. Initiativene var mange. Koret meldte seg inn i Oslo Sangerforbund i 1948. I mars samme år ble det startet en damegruppe med 21 aktive deltakere. Damene skulle bli en viktig ressurs for koret, støttet det økonomisk, og sørget for at GMK fikk både fane og to flagg. De ville jo gjerne ha stil på gutta når de representerte med sine glade sanger.
Medlemsavisen ”Løkkas røst” så dagens lys allerede i 1940 og kom ut i mange år ved hjelp av ivrige redaktører.
7. oktober 1949 startet koret en egen mandolin-gruppe som i mange år bidro til at GMK spilte på flere musikalske strenger og, gledet både seg selv og andre.
Hver eneste 17. mai i mange år sang også koret på Watt-hjørnet på Karl Johan. En tradisjon mange av byens borgere så frem til. GMK, stivpyntet i flotte sangerluer slo an tonen på nasjonaldagen.
I ti-årene etter krigen varierte medlemstallet, men en grunnstamme sangere og dyktige dirigenter sørget for at koret fortsatte sin eksistens – med det samme målet i sikte: Glede seg selv og andre.
Det sosiale har vært en grunnpilar i GMK’s virksomhet. I mange år ble det arrangert juletrefester og familiesammenkomster – og så, dro gutta selvsagt på tur. Det går gjetord om besøket på Tuborg bryggeri i København i 1948 og stemningen var høy da Tuborg-koret kom på gjenvisitt året etter.
GMK har også vært en flittig gjest ved landssangerstevnet og ytt sitt sanglige bidrag med glede og entusiasme. I den forbindelse er det verdt å nevne en historie fra landssangerstevnet på Lillehammer i 1993; – En representant fra Haugesund ble intervjuet på lokalradioen og ble spurt om hva som hadde gjort mest inntrykk på ham under stevnet. – ”Uten tvil Grünerløkkens Mannskor, ikke fordi de var så fantastiske til å synge, men de kunne virkelig det med å dra på tur”- var svaret.
Dermed nærmer vi oss GMK slik koret fremstår idag. Det er all grunn til å tro at stifterne fra 1935 hadde vært fornøyd i dag. Vi lever etter samme motto og samme lover og setter kameratskapet foran alt. Det er her også på sin plass å rette en stor takk til formann Tor Lund, som gjennom mer enn 40 år i koret, hvorav de siste 30 som formann, har æren for at koret fremdeles består.
Tekst: Gunnar Tomter
Kjære kor-venner,
10 oktober har vært en merkedag i Grünerløkkens Mannskor siden 1935.
Medlemmer har kommet og gått. Selv om vi som som har vært der i mange år, ikke kunne tenke oss noe annet, har vi også måttet akseptere at noen som har vært innom ikke følte det på samme måte.
Dirigenter har det vært mange av. Dagens dirigent, Jon Harthug, fortsetter tradisjonen med Oslo-sanger. Som de fleste forstår, er koret glad i å reise, noe som har ført til mange minnerike opplevelser. De som var med i den norske ambassaden i Vilnius 17. mai 2007 glemmer vel aldri den opplevelsen.
Jeg vil takke kormedlemmene og alle våre støttespillere for den innsats de legger ned – og ønske dagens og kommende aktører lykke til i de kommende år.
Tor Lund
Formann GMK